Slakting av kanin

IMG_4610En vesentlig del av å spise sine egne kaniner består av å avlive og slakte de. Dette er selvsagt den delen av dyreholdet vi liker aller minst, men vi føler det gir oss et mer naturlig syn på det å spise kjøtt. Vi har valgt å spise kjøtt, og for at vi skal få i oss kjøtt, er det dyr som må dø. Det er den naturlige konsekvensen, og det gir et mer personlig forhold til maten å ikke bare se de vokse opp, men også å avlive og slakte selv. 

Det viktigste for oss når det kommer til avliving, er at det skjer så stressfritt og smertefritt som mulig. På forhånd prøver vi å gjøre kaninene vant med håndtering, og de blir alltid slaktet av mennesker de kjenner. Avlivingen foregår med en fjærbelastet bolt som rettes mot kaninens skalle. Denne er designet for å gjøre dyr opptil 16 kg bevisstløse, men så små dyr som kaniner dør gjerne av den alene. Deretter kuttes strupen på dyret slik at det blør ut. Når dyret har blødd ut regnes den som død, selv om de ofte er det lenge før.

Vi sørger for at kaninen sitter stille og er godt sikret før vi plasserer bolten og trykker inn knappen. I løpet av sekunder er strupen kuttet og dyret blør ut. For å vite hvor bolten skal plasseres, markerer du et kryss dratt fra roten av øret til øyet. Midt i krysset skal bolten plasseres (se illustrasjon).

IMG_4615-1

Det er et stort sjokk for kroppen, og de får dødskramper. Jo eldre dyret er, jo mer og jo sterkere er krampene, grunnet muskelminne. Dette er viktig å huske på, for de første gangene kan det virke svært dramatisk og man kan være redd for at kaninen fortsatt lever. Etterhvert lærer man raskt å kjenne igjen rykningene som kun rykninger, og en levende kanin i smerter og frykt ville beveget seg annerledes.

Etter kaninen er avlivet og krampene har gitt seg, venter vi noen minutter og tømmer deretter blæren ved å holde kaninen opp med rumpen ned. Det kan være greit å gjøre før man går i gang med flåing og slakting.

IMG_4629


“HUSK AT DYRENE LEVER OG DØR FOR DEG”


Vi prøver også å bruke det meste av kaninene. Kjøttet spiser vi selv, men noe går også til hundene. Leveren bruker vi til å lage leverpostei, føtter, hode og nyrer går til hundene, lunger og hjerte går til vaktlene og skinnet garver vi selv.

Et sitat jeg leste i en bok er veldig treffende og beskriver godt hva vi føler om det å spise dyr: “Husk at dyrene lever og dør for deg.” Med dette i tankene, gjør vi vårt for at dyrene skal ha det bra når de lever og at de dør en rask og smertefri død. Vi spiser dyr som hver eneste dag tar akrobatiske hopp av pur glede fordi de trives så godt. De spiser sesongens grønt, og høy fra både lokale bønder og som vi selv har tørket over sommeren, samt friske grønnsaker, gress, løv, lyng og urter. De går og beiter hver dag det lar seg gjøre, og de har et liv uten bur omgitt av artsfrender og natur.

Mer om hvordan vi flår og slakter kaninene kommer senere.. 

Advertisements