Kanineventyret vårt startet høsten 2017 da vi gikk til innkjøp av fire kaniner. 3 huer og 1 hann som skulle sørge for både kos og mat for oss. Hele veien har vi vært klare på at de skal ha god plass til å utfolde seg, hoppe, sprette og leke. Derfor føltes binge og kolonihold som rett vei å gå. Kolonihold er helt klart givende, men det byr på mange utfordringer. Til tross for de mange utfordringene, kunne vi ikke tenke oss noe annet!
Hva er kolonihold?
Kaniner er ikke flokkdyr, men de er kolonidyr. Det vil si at de trives sammen i grupper, men de har behov for å kunne trekke seg tilbake til sitt. Derfor er det viktig for kaninens trivsel at de har flere hus å velge i og nok plass til å kunne velge å være alene dersom de går sammen med flere.
Kolonihold vil si at man holder flere kaniner sammen, i stedet for enkeltvis i bur eller binger. Kolonihold tillater kaninene å sosialisere med andre artsfrender, og for oss er det gitt at kaninene skal få lov til det så langt det lar seg gjøre. Hannkaninene står for seg selv for å unngå ukontrollerte paringer med hunnene og slåssing seg i mellom, men de står allikevel vegg til vegg med bare et gitter i mellom, som gjør at de kan se, lukte og kommunisere med de andre.
Bingens utforming
I begynnelsen fikk hunnene en binge på 8 m2 og hannen 4 m2, men etter hvert som vi utvidet ble bingene delt noe mer opp, og hunnene fikk 6 m2, mens flere hanner fikk 2 m2 hver. Bingene er utstyrt med nok hus til å kunne velge, dokasse, høykurv, vann- og matskåler. De får sesongbaserte leker og gnagepinner, lyng, halm, grønnsaker, frukt, grønt gress mm., og vi prøver til stadighet å gi de noe nytt å undersøke og holde på med.
Nettingen vi har brukt er firkantnetting fra Felleskjøpet. Denne er såpass tykk at de ikke klarer å gnage seg igjennom, og den holder de få rovdyrene vi har i området unna. De har gulv laget av finérplater, samt blikktak for å holde regn og snø unna og for å gi le for solen.
Med tiden vil vi begynne å bygge hyller og hus i høyden for å unytte plassen enda bedre.
Planen nå for høsten 2021 er å bygge inn en del av bingen slik at alle sammen vil få en mildt oppvarmet innedel de kan søke til når det er kaldt ute om vinteren. De har hittil hatt hus stappet fulle med halm, og selv om de har sett ut til å klare seg greit med det, ønsker vi at de i det minste skal kunne ha valget om å gå inn. Denne innedelen vil bestå av treplater som vegger og tak, med et par hus med halm i, og en varmelampe eller et varmerør som varmekilde. Dette vil forhåpentligvis gi de en temperatur på 3-5 grader når kuldegradene kommer for alvor.
Smittepress
Når man har kaniner sammen slik som vi blir det naturlig nok et økt smittepress sammenliknet med å ha de enkeltvis. De går sammen hele tiden, og selv om man er nøye på hygienen og rengjør ofte, klarer man ikke å unngå all smitte. Man må gjøre så godt man kan, og utføre de tiltak som kreves for å holde smitten så lav som mulig.
I bingene våre har vi lagt gulv for å gjøre rengjøring enklere, og fordi det hindrer enkelte mikrober i å få fotfeste. Dersom de går rett på bakken vil mikrober som koksidier – som kan være dødelig for unge kaniner – legge seg i jorda. Der kan de leve i opptil fem år før de dør, hvilket betyr at da kan man ikke ha kaninene sine der før om fem år igjen etter smitte har vært påvist. Med gulv klarer man å holde det rent.
Høyet bør opp i høyden i for eksempel høykurver. Det kan være lurt å ha en kasse under med litt ekstra spon i, fordi kaniner liker å gå på do mens de spiser. Det er nettopp dette som er grunnen til at det anbefales å få høyet opp fra bakken. Da unngår man at maten ligger i avføring og urin, og mindre mat med potensiell smitte blir spist. Av samme grunn bør også kraftfôret, grønnsaker og annet digg gis i skåler og ikke direkte på gulvet.
Nye tilskudd til flokken
La meg bare si det slik at kaniner er ikke hyggelige dyr. Ikke når det kommer til inntrengere på territoriet. Å introdusere nye dyr krever forståelse, tålmodighet, is i magen og mye tilrettelegging. Det er heller ingen garanti for at det faktisk går, men det finnes faktorer som øker sannsynligheten for suksess:
- Nøytral grunn
Å la de møtes på nøytral grunn, det vil si på et område kaninene ikke har vært på tidligere og/eller som de ikke anser som en del av sitt territorie, vil gi de noe mindre å slåss over. Når det går bra her, kan de flyttes over i ønsket binge sammen. - UNGE DYR
Å introdusere en voksen hunn til en allerede etablert koloni hvor det går voksne hunner fra før, er så og si umulig. Ingen regel uten unntak, men her er ikke det noe vi tar sjansen på. Det kan bli fatalt om man er uheldig. Derfor er det lurt å introdusere så unge dyr som mulig (minimum 8 uker) til kolonien. Vi har hatt mest suksess ved å introdusere for “undersåttene”, altså ikke de av høyest rang, først. Da vil lukten av nykomlingene ligge hos flere som øker forvirringen og senker jagefrekvensen noe. - FLERE NYE DYR PÅ EN GANG
Enda større forvirring skapes ved å introdusere flere nye dyr på én gang. Dette er bl.a det mange har suksess med når de separerer voksne dyr for så å sette de sammen igjen senere. Jo flere å jage, jo større blir forvirringen, og jo fortere gir de seg. - TIDEN PÅ ÅRET
Den vanskeligste tiden på året er om våren. Da er hormonnivået på topp, og bare innad i den etablerte kolonien er det gjerne litt turbulens. Vi introduserer aldri nye kaniner om våren. Ideelt tidspunkt er sen høst eller tidlig vinter, da er hormonnivået på sitt laveste, noe som kan hjelpe betraktelig. - DELT MÅLTID
Å gi de noe ekstra godt pleier funke gull for oss. Her gir vi grøt (kraftfôr blandet med vann) når de flytter sammen inn i bingen, for det går ikke an å spise grøt og jage kaniner samtidig. På den måten blir de raskere en del av en stor koloni, for “vi spiser jo sammen”.
Ved introduksjon gjelder det å ha is i magen. Det kommer til å bli jaging. Pels kommer til å bli revet ut. Det gjør vondt i hjertet å se de små, redde nykomlingene bli jaget rundt, bitt etter og skvette av alle bevegelser. Men det vil gå over. Så lenge du er der og følger med i begynnelsen slik at det ikke oppstår sår, så kommer det mest sannsynlig til å gå bra. Dersom én av partene løper unna i stedet for å svare med kamp, så vil jagingen gå over når den som jager får roet gemyttene og innser at nykomlingen ikke er noen trussel, verken for posisjon eller ressurser. Jagingen vil gradvis avta, og noen ganger avtar den raskere enn andre.
Skulle motparten derimot svare opp med kamp, må man stå klar med arbeidshansker på hendene. Om de løper litt rundt i en sirkel og napper litt på hverandre, må man se an hvor intenst det er, men om de låser seg i hverandre må de skilles så fort som mulig. NB! IKKE dra de fra hverandre, da kan eventuelle skader som oppstår bli verre. Hold tak i hver kanin og vent til de selv slipper før du drar de fra hverandre.
Som regel slipper man slike slåsskamper om man sørger for tilretteleggingen, og da pleier det også å gå helt fint.
Koloni vs. bur
Hvis man sammenlikner med å ha dyrene i enkeltbur, vil man ikke kunne ha samme antall dyr. Dette er fordi det er en del mer å tenke på ved avl når man har de i koloni (dette kan du lese mer om på denne siden senere). Men for oss har det aldri vært målet å ha størst antall dyr heller. Dyrene våre skal ha god plass, gode liv, aktivitet, sosial omgang, og ikke minst nok håndtering.
Det er flere som påstår at dyrene blir tammere – eller raskere tamme – om de står i bur. Da kan de ikke komme seg unna og erfarer fortere at menneskene er snille. Det er godt mulig de blir raskere tamme, men vi mener at det å kunne løpe unna og skape avstand til det som gjør deg utrygg er en viktig brikke i økt trivsel. Det vil ikke gå lang tid allikevel før vi blir forbundet med mat. Dessuten vil de lære av de andre, allerede tamme kaninene at mennesker er hyggelige fordi alle sammen strømmer til for kos og oppmerksomhet. Kaninene våre er så trygge og tamme at de er i veien når vi skal gjøre rent og vi må liste oss inn fordi de gjerne legger seg under føttene våre fordi de tror de skal gå kos.
Om du derimot er interessert i utstilling, vil du antakelig score relativt lavt på pelskvalitet hos kolonidyrene. Når de lever sammen slik som hos oss kommer man ikke unna uenigheter fra tid til annen. Eller vårens hormonbomber. Pelsen blir fort ujevn. For oss som ikke er interesserte i utstilling har ikke pelskvaliteten noe å si. Det er bare et tegn på at de får utfolde seg naturlig.
Det er enormt lærerikt å se på kaninenes sosiale atferd. Man lærer seg å se etter små og store tegn i kroppsholdning, øreposisjon og respons. Vi virkelig koser oss der ute sammen med dem, og synes det er herlig å se de hengivne kjærtegnene de gir sine kjente og kjære.
FLYKRA 