OPPFOSTRING AV KYLLINGER

Årets første dyre- og fugleunger er alltid like spennende og det er et sikkert tegn på at våren er i anmarsj. Når kyllingene kommer er det viktig å ha mat, vann, skjul og varme tilgjengelig for de. Hvis du har ei høne som har ruget de ut eller adoptert til seg kyllingene, sørger hun for varme selv, og så godt det lar seg gjøre sørger hun også for skjul for sine små. Har du derimot ikke en høne til å ta seg av de, krever det enda litt mer tilrettelegging.


HØNA TAR SEG AV STELLET

Ei høne som har ruget ut egne kyllinger, eller ei klukkhøne som har adoptert kyllinger, vil sørge for det aller meste når det kommer til å fostre opp de små. Hun viser de hvor de finner mat og vann, at de er varme og trygge og hun beskytter de mot farer.

Du må se an hvilken hønserase du har og ta hensyn til temperament hos de andre i flokken. Noen hønseraser har større sannsynlighet for å drepe og spise andres kyllinger enn andre raser. Her hos oss har vi svært snille høner som ikke viser noen interesse for etegilde ved nyklekkede kyllinger, men de viser ingen omsorg for kyllinger som ikke er deres egne. Dersom vi har flere høner som går med kyllinger, blir andre enn deres egne raskt jaget vekk ved hjelp av hakkende nebb.

Det beste vil være å kunne separere mor og kyllinger fra resten av flokken dersom kyllingenes liv står i fare ved å være en del av flokken. Etter ca én måned kan mor og unger introduseres for flokken igjen. Her hos oss har vi ikke mulighet til å skille de ad, og priser oss lykkelige for at vi har så greie høner.

Høna passer kyllingene frem til de er cirka 10 uker gamle, noen kortere og noen lengre. Det er individuelle forskjeller her altså, og det er en gradvis overgang til selvstendighet hos kyllingene.

Det er ikke rart ordet “hønemor” har oppstått som en del av dagligtalen. Hønemødrene passer nemlig svært godt på kyllingene sine. De steller med de, klukker på de, angriper farer med stor kamplyst og duller og styrer med de små. Det er helt fantastisk å få oppleve samspillet mellom mor og unger.

OPPFOSTRING UTEN HØNE

Når man skal fostre opp kyllinger uten høne, stiller dette større krav enn når høna gjør det meste av jobben for oss. Kyllingene krever en del tilrettelegging i begynnelsen, men klarer seg gradvis mer og mer selv.

De fleste kyllinger klarer etter kort tid å finne frem til mat og vann selv. Har du nyklekkede kyllinger, kan det ta opptil to døgn før du ser at de spiser eller drikker – de klekkes nemlig med en nistepakke som varer i ca 48 timer. Har én kylling funnet mat og vann, så tar det ikke lange tiden før resten slenger seg med og hermer etter hverandre.

Kyllingene må ha tilgang på varme. Det vanligste er å gi de tilgang til varmelampe, eller en såkalt kyllingmor. En kyllingmor er en varmeplate med justerbar høyde som kyllingene kan krype under. Det finnes også egne “kuvøser” man kan kjøpe, eller så kan man også plassere de i en eske eller et bur på badegulvet med ganske god varme på gulvet. En gyllen regel å følge er at om kyllingene klynger seg sammen tett i tett er det for kaldt i rommet, og ligger de spredt utover med stort mellomrom er det for varmt. Sakte, men sikkert, senker man varmen litt og litt. Med varmelampe eller kyllingmor, vil de lettere kunne søke til og fra varmekilden. Husk bare å ha mat og vann lett tilgjengelig ikke så langt fra varmekilden.

Etter noen dager, når man ser at kyllingene spiser og drikker, kan man gi de sagflis som underlag. Før dette er det lurt å gi de et gammelt håndkle som underlag, eller avispapir. Sistnevnte kan for enkelte bli litt glatt, men for de fleste pleier dette å gå greit. Gir man de sagflis for tidlig, kan de i verste fall svelge det og sette fast i halsen i tro om at det er mat, så det bør unngås.


MAT OG DRIKKE


Det du må sørge for, er at kyllingene har tilgang på mat beregnet for små nebb og med riktig næring, og god tilgang til vann i skåler eller beholdere de ikke kan drukne i. Små kyllinger kan lett falle ned i skåler som er litt for dype, og de er fortsatt ikke helt stødige på beina – noe som lett kan føre til drukningsulykker.

Maten må være tilpasset små kyllinger og inneholde den næringen de trenger. Vi bruker Fryd Kylling som fåes kjøpt på Felleskjøpet. Den inneholder små pellets tilpasset små nebb, men vi opplever at pelletsen allikevel er for stor for de helt nyklekkede. Mange maler opp fôret til størrelse med sandkorn i ei uke, men det har vi sluttet med. Det finnes alltid biter de klarer å få i seg, og de lærer fort nok å gape stort nok til å kaste i seg de litt større bitene også. Om de går sammen med mor (og eventuelt de andre voksne) blir de største bitene allikevel raskt spist opp.

Etterhvert vil kyllingene (bli med mor) ut, og da vil de lete rundt på bakken etter spiselige planter, insekter og eventuelle frø og annet digg. De har et med”født” instinkt til å jakte insekter og er ganske morsomme å se på der de løper etter fluer som flyr rundt.

De kan fint få kyllingfôr frem til de begynner å legge egg, og avhengig av rase og bruk, begynner du tilvenning til det fôret du bruker eller skal bruke på voksne fugler.