
Vårt fugleeventyr startet sommeren 2018 da vi gikk til anskaffelse av femten unge vaktler. Vi gikk for en oppdretter ikke så langt unna, og fikk en nydelig gjeng som først og fremst skulle få vokse seg store og flotte, i en innhegning utendørs med god tumleplass og en innholdsrik hverdag.
Vi bygget en innhegning inntil kaninene og innredet med badesand, hirsekolber, matstasjon, vann, hus, halm og ulike greiner. Fuglene ble sluppet ut av reiseburet og umiddelbart hoppet de rundt, strakk på vingene, badet i sand og utforsket hver krik og krok. Som med kaninene er vi opptatte av god tomleplass. Vaktlene ser ut til å like litt tetthet, de velger ofte å legge seg sammen i klynger, men av og til velger de eget selskap med god vingeplass rundt seg.

Valget falt på vaktler fordi vi mente de ville passe oss perfekt. Sammenliknet med vanlige høner, og ikke minst haner, er de veldig stille og gjør ikke mye ut av seg. Med litt tilrettelegging og planlegging tåler de å være utendørs hele vinteren, og fordi de er så mye mindre i størrelse behøver de heller ikke like mye plass for å trives.

Når det kommer til innredning, benytter vaktler seg i all hovedsak av bakkeplass. De trenger ikke vaglepinner, for det vil ikke bli brukt uansett. De liker derimot skjulesteder, og synes det er stas å grave seg ned i litt tørt gress, halm og frodige grener.
Kostholdet deres består av proteinrikt fôr, ofte kraftfôr for høns eller kalkun, men de setter også pris på melorm og andre typer insekter som er små nok. De jakter på insekter som kommer innenfor deres rekkevidde.
Om vinteren lar vi de få en pause fra eggleggingen. Dette går naturlig når lyset er på hell og dagene blir mørkere, og ved å sørge for at de ikke får noen kunstig belysning vil de stoppe å legge egg fra sen høst til tidlig vår. På den måten får de mulighet til å slappe av og hente seg inn igjen til en ny sesong eggproduksjon. For oss er dette en viktig del av velferden for våre vaktler. Vaktler som får vinterpause lever i snitt mye lenger enn vaktler som må produsere hele tiden, fordi kroppene deres sliter seg ut. Her begynner eggleggingen i begynnelsen av april, og gir oss en god forsyning egg gjennom sesongen!

Våren 2020 kjøpte vi vår første rugemaskin for å ruge frem nye kyllinger. Dette var et nytt og spennende prosjekt, og en enkel måte å få inn nye gener på, uten å risikere bakteriekræsj fra en annen besetning. Vi klekket frem en del nye farger også, men har hørt litt ymse om gemyttet til de med spennende farger kontra viltfargene. Vi gjør oss opp en egen mening selv, da gemytt alltid trumfer farger og venter spent på at de skal bli voksne. Fordelen med vilt- og honningfargene er også at man enkelt kan kjønnsbestemme de ut i fra fjærene deres.
