Skvallerkål går under mange navn, deriblant Tyskerkål, Svenskekål, Griselabb og Hanefot. Planten ble tidligere dyrket for medisinske formål i klostre og ble antakelig innført til Norge under middelalderen. For mange norske husstander er denne planten først og fremst sett på som en irriterende og hurtigvoksende ugressplante som er veldig vanskelig å bli kvitt. Men denne planten har ikke bare medisinske egenskaper, den egner seg meget godt på matfatet også!
Jeg begynte først å lese om skvallerkål for å finne ut om kaninene våre kunne spise den. Den vokser tett i tett på utsiden av hekken vår, og jeg så for meg en god og gratis matressurs til dem. Skvallerkål er helt trygt å gi til kaniner, så fremt de er vant til å få friske grønnsaker og slikt utenom den vanlige maten sin, så her ble det fest! Det var også her jeg leste litt videre, og lærte at skvallerkålen også kan spises av mennesker.
Skvallerkålen kan brukes på samme måte som spinat. Den kan brukes i salater, i wok, i supper og sauser, og i gryter. Smaken er litt skarp, men sammen med annet av litt mildere smak, passer den ypperlig som mat. Stilken er noe seigere å tygge, og mange liker å kutte den vekk. Den bør høstes tidlig på året mens bladene enda er unge, altså før den begynner å blomstre fra juni måned. Dersom du ønsker å steke den, er det greit å vite at den vil trekke seg sammen og avgi litt vann, slik at du kan planlegge hva du vil bruke den til. Bladene kan også tørkes i ovnen og brukes som te. Planten er rik på C-vitamin, og er beroligende, betennelsesdempende og har en rekke andre positive innvirkninger.
FLYKRA 