Det ble en brå vending i livene våre da vi plutselig ble eiere av et stort hus i Krokstadelva! Den 1. desember, bare to uker etter vi fikk huset, overtok vi nøklene, og helgen etter flyttet vi inn. Huset ble originalt bygget på slutten av 1800-tallet, og har siden blitt bygget ut flere ganger. Spisestuen består delvis av laftet tømmer og var det opprinnelige huset. Det sto også en låve der tidligere, men denne er blitt revet og erstattet med en stor dobbeltgarasje med oppbevaringsplass over. Det er også en frittstående bygning som tidligere var et bryggerhus, og som nå er godkjent som utleiebolig. Den har vi allerede funnet leieboer til.
Vi har siden innflytt jobbet utrettelig med å flytte tingene og få de på plass, og samtidig holde koken med juleforberedelser. Midt i det hele skulle vi nemlig få gjester til julaften, og vi klarte heldigvis å få alt det viktigste på plass til den store dagen.
Hønene står fremdeles igjen i gamlehjemmet, og skal flyttes når vi får opp et hønsehus til de. Kaninene har vi fått flyttet, men de har for en stund nå måttet nedgradere boligene sine til burseksjoner i stedet for binge, og får oppgradert tilværelsen kraftig til høsten igjen når ny binge er bygget og tiden er god til å bonde voksne kaniner igjen (se “Nye tilskudd til flokken“). De vil få en flerdelt innhegning med felles oppvarmet areal skilt av med skillevegger, for større komfort vinterstid.
Som følge av flytt vil vi dog redusere antall kaniner og høner, og hanen er solgt sammen med en rekke av hønene. I stedet for å bo på bygda slik som hittil har gjort, bor vi nå i et boligfelt med mange naboer og vi kommer ikke til å utsette noen for hanegal.
Huset inneholder en potetkjeller med ferdige hyller og kasser, og jeg kan ikke vente med å fylle hyllene med godsaker fra hagen. Hagen er på 1,5 mål med 4 gamle epletrær og stort potensiale! Jeg har allerede mange planer og drømmer om hagen, men kommer naturlig nok til å ta litt etter litt.
Det var som en drøm da huset endelig ble vårt. Selv om det bare var 2 uker til overtakelse, var prosessen dit lang og følelsesmessig tung, med store oppturer og skuffelser om hverandre. Da det endelig ble vårt, turte vi nesten ikke å tro det. Men her sitter jeg og skriver i vår nye stue. Det er en fryd og en trygghet i å vite at her skal vi bo resten av livene våre – og det skal bli akkurat slik vi ønsker!
FLYKRA 