Slakting av kanin

En vesentlig del av å spise egne kaniner består i å avlive og slakte de. Dette er den delen av dyreholdet vi liker aller minst, men vi føler det gir oss et mer naturlig syn på det å spise kjøtt. Vi har valgt å spise kjøtt, og for at vi skal få i oss kjøtt, er den naturlige konsekvensen at dyr må dø. Vi får et mer personlig forhold til maten vår av å se de vokse opp, leve livene sine, for så at vi skal avlive og slakte selv.

Avliving

Det viktigste for oss når det kommer til avliving, er at det skjer så stressfritt som mulig, og selvsagt helt smertefritt. På forhånd prøver vi å gjøre kaninene vant med håndtering, og de blir alltid slaktet av mennesker de kjenner. Husk at i Norge skal dyr alltid bedøves før slakt! “Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer.” (Lov om dyrevelferd, §12. Avliving).

Bedøvelsesmetoden består av en fjærbelastet bolt som rettes mot kaninens skalle. Denne er designet for å gjøre dyrene bevisstløse, men så små dyr som kaniner dør gjerne av den alene. Selve avlivingen består av å kutte strupen på dyret slik at det blør ut. Når dyret har blødd ut regnes det som dødt, selv om det ofte har skjedd lenge før.

Vi sørger for at kaninen sitter stille og er godt sikret før vi plasserer bolten og trykker inn knappen. I løpet av sekunder er strupen kuttet og dyret blør ut. NB! Det er viktig å sjekke at kaninen faktisk er bevisstløs før strupen kuttes! Dette gjør man ved å prikke i øyekroken til kaninen for å se etter blunkerefleks. Om kaninen blunker er den fremdeles ved bevissthet, og strupen må ikke kuttes! Dersom det ikke forekommer en reaksjon på blunketesten, er kaninen bevisstløs.

For å vite hvor bolten skal plasseres, markerer du et kryss dratt fra roten av øret til øyet. Bolten plasseres midt i krysset (se illustrasjon).

Det er et stort sjokk for kroppen å dø, og avliving medfører dødskramper. Jo eldre dyret er, jo mer og sterkere er krampene. Dette er viktig å huske på de første gangene man avliver, for det kan virke svært dramatisk og man kan være redd for at kaninen fortsatt lever. Etterhvert lærer man raskt å kjenne igjen rykninger for nettopp det de er – kun rykninger. En levende kanin i smerter og frykt ville beveget seg helt annerledes.

Etter kaninen er avlivet og krampene har gitt seg, venter vi noen minutter før vi tømmer urinblæren. Dette gjør vi ved å holde kaninen opp med rumpen ned, og bakbeina presset oppover i en naturlig stilling mot magen. Det forenkler parterings- og slakteprosessen etterpå.

Flåing og partering

Etter kaninen er ferdig avblødd og blæren er tømt, går vi over på det mer tidkrevende arbeidet med å flå og fjerne innvoller. Vi henger kaninen opp-ned etter bakbeina (se bildet over), løsner huden fra lår og bakpart, før vi drar skinnet av og snitter bort hodet og forlabbene. Da står vi igjen med et helt skinn som vi senere kan garve.

Når vi fjerner innvollene lager vi først et langt kutt langs magemusklene, svært forsiktig så vi ikke ødelegger tarmer og deretter kjøttet med tarmbakterier, etterfulgt av å dra ut innvollene med hendene. Endetarmen kan være litt utfordrende om den sitter fast, men som regel klarer vi dette fint.

Vi separerer lever, nyrer, hjerte og lunger fra resten, og fra leveren fjerner vi galleblæren. Galleblæren hos kaniner tåler en god del håndtering, og kan fint tas tak i med to fingre og bare dras vekk.

En kjapp vanndusj for å få bort litt småhår og liknende fra kjøttet, og kjøttet er klart til bruk! En kanin trenger ikke henge til mørning. Dødsstivheten inntreffer kort tid etter dyret er avlivet, men vil forsvinne av seg selv innen det har gått veldig lang tid. Én natt i kjøleskapet, og det pleier være over. Det kan være lurt å kjøle ned kaninen sakte før den puttes i kjøleskapet.

Selve slakteprosessen bør gjøres på kjølige dager, grunnet bakterievekst. Bakteriene trives godt i fuktige og varme omgivelser, så slakting på høsten er å foretrekke.

Det finnes mange gode instruksjonsvideoer på YouTube om hvordan man flår og parterer kaniner. Se gjerne flere av de, slik at du finner den metoden som passer nettopp deg!

“Respekter dyrene dine. Når du er selvforsynt med kjøtt, både lever og dør de for din skyld.”
Sitert fra boken “Selvforsyning i praksis”, av Maria Österåker.

Vi prøver å bruke det meste av kaninene våre. Kjøttet og hjertene spiser vi selv, men noe går også til hundene. Leveren bruker vi til å lage leverpostei, mens føtter, hode og nyrer går til enten hundene eller hønene. Skinnene garver vi selv.

Et sitat jeg leste i boken “Selvforsyning i praksis”, av Maria Österåker, følte jeg beskrev så godt vår filosofi og våre følelser rundt det å slakte dyr: “Respekter dyrene dine. Når du er selvforsynt med kjøtt, både lever og dør de for din skyld.” Med dette i tankene, gjør vi vårt for at dyrene skal ha det bra når de lever og at de dør en rask og smertefri død. Vi spiser dyr som hver eneste dag tar akrobatiske hopp av pur glede fordi de trives så godt. De spiser sesongens grønt, og høy fra både lokale bønder og som vi selv har tørket over sommeren, samt friske grønnsaker, gress, løv, lyng og urter. De går og beiter hver dag det lar seg gjøre, og de har et liv uten små bur og er omgitt av artsfrender og natur.