HØNER I HAGEN

Starten på vårt eventyr

Vi startet med høner i 2019, og har aldri sett oss tilbake. Vi har vært igjennom å gi høner fra industriell egglegging et nytt og bedre liv, og vi har vært innom ulike tunge raser, som orpington, brahma, wyandott, dverg-orpington og mixer. Selv om brahma og wyandott trumfer orpington med fantastisk fjærdrakt og fargespekter, var det allikevel orpington valget falt på da vi luket ut raser.

Høner og hane?

“Trenger jeg hane til hønene mine?” Det er et spørsmål som ofte dukker opp. Om man trenger hane for hønenes trivsel, er svaret nei. Har man ingen hane, vil ei av hønene ta over hanens rolle som sjef i flokken. Om du bor slik til at haner ikke passer inn, så kan du ha kun høner og ha en stille flokk som gir deg egg og selskap. Egg kommer det uansett, om de så er befruktet eller ei.

Jeg liker selv å ha hane når jeg har valget. Hanene gir flokken en helt spesiell ro over seg. Han er ansvarlig for å holde utkikk etter farer og gir beskjed når han ser noe mistenkelig. Da kan hønene i ro og fred gå rundt på gresset og beite, vel vitende om at de får vite det om de må søke ly. Hanen har også andre oppgaver. Han skal:

Holde orden i rekkene
Vår erfaring er at hanene tillater at de hakker på hverandre og slikt i forbindelse med rang, men hvis noen av hønene begynner å slåss, prøver hanene å gå i mellom
Dele mat
Om hanene kommer over noen ekstra gode matbiter, for eksempel en skål med deilig mais som plutselig dukket opp foran nesa deres, setter de i gang med høylytt og ivrig lokkelyd, og damene kommer strømmende til i full fart. Hanen står som oftest og ser på at hønene spiser opp godsakene, men tar seg av og til noen små biter selv.
Produsere kyllinger
Skal du avle frem kyllinger, kommer du ikke utenom en hane. Hanen parer ivrig på hønene sine, og ofte vil du se hvem som er favorittene. De er nemlig veldig slitte på ryggen.
Ofre seg selv til rovdyr
Hanens jobb er i bunn og grunn å passe på hønene sine. Om hønene blir angrepet av noe, vil en voksen hane komme susende til og beskytte med nebb, klør og vingeslag. Det er noe å ha i bakhodet hvis man har barn som syns det er morsomt å løpe etter og fange høner. Plutselig kommer hanen farende for å beskytte flokken sin!

Hanen galer til ulike tider utover dagen, men en voksen hane vil erfaringsmessig gale mindre enn en ung hane som yrer av testosteron og som nettopp har oppdaget stemmen sin.

Vi har alle sammen innendørs fra kveld til litt utover morgen for å ta hensyn til naboer. Da blir lyden dempet en god del, men om man også mørklegger rommet, vil man ofte se at hanene er stille til det blir lyst.

Hva spiser de?

Høner blir ofte fôret på pellets beregnet på fjærkre. Hvilken type du skal velge avhenger av ulike faktorer som rase, hane/ikke hane, og ellers personlige preferanser.
Høner av såkalte lette raser legger mye egg og har behov for mye kalk i kostholdet. Om man har hane skal man ikke velge et fôr med mye tilsatt kalk, men heller gi hønene ekstra skåler med skjellsand eller annen type kalk.

Avhengig av hvordan de lever og hvilke omgivelser du har mulighet til å gi, må du vurdere om de trenger vanlig fôr eller en lettere type. Forhør deg gjerne med ditt utsalgssted, eller med andre erfarne høneholdere, for å komme frem til hva som passer akkurat din flokk best!

Om sommeren når de har friskt gress tilgjengelig, merker vi en klar nedgang i mengden kraftfôr som blir spist. Hønene beiter ivrig i gresset, og de spiser opp kløver, løvetann, groblad og annet som vokser mellom gresset først. Deretter går gresset, og det blir ivrig “klippet ned”. Vær derfor forberedt på at plenen blir borte dersom du har så mange høner at gresset ikke rekker vokse opp igjen.

Det mange kanskje ikke er klar over, er at høner er rovdyr, og vil jakte både insekter og små dyr som mus og liknende. De setter veldig pris på å få servert insekter året rundt. Du kan få kjøpt både levende og tørkede insekter hos din lokale dyrebutikk.

Her hos oss fôrer vi på et økologisk og soyafritt kyllingfôr, og har skåler med skjellsand ved siden av. Der går hønene og plukker, men hanen viser lite til ingen interesse for dette. På vår, sommer og høst når snøen er borte, har hønene tilgang til en flyttbar innhegning ute på gresset, og her får de både spist variert og beveget seg fritt. De graver i komposthaugen og renser for insekter, samtidig som de er svært effektive kompostarbeidere som fremskynder omdannelsen til jord. Flere dager i uka får vi levert hjemmelaget brød, salater og annet digg for å gi til dyrene.

Høner og store kyllinger beiter i gresset

Hvilken rase skal jeg velge?

Det finnes et stort spekter av raser å velge mellom, så det er bare å sette seg tilbake med kaffekoppen og lese på de ulike rasene på internett.

Verpehybrider, mixraser eller renrasede høns

Vi startet først med “gamle” industrihøns fra tradisjonell eggproduksjon, og det var veldig givende. Å se høner som aldri har opplevd annet enn de samme veggene og det samme taket få gå i gresset, kjenne vinden og solen i ansiktet sitt og nyte større plass og frihet er en ubeskrivelig følelse og noe helt for seg selv.

Verpehybridene er avlet for intens egglegging og ikke for å leve lenge. De er vaksinerte mot flere typer sykdommer (hvilke er jeg faktisk usikker på), som vil være en fordel, men mange av de kan vise seg å bli syke innen kort tid allikevel. Bare innen et par måneder etter vi fikk våre fem verpehybrider, måtte den ene avlives grunnet hjertesvikt. Det er også blitt skrevet en artikkel om en undersøkelse som viser at hønene legger så store egg at mange av de brekker brystbenet flere ganger grunnet eggleggingen, men dette må du ta stilling til selv om du mener kilden er pålitelig eller ikke.

Mixraser og fargeleggere har blitt svært populært de senere årene. Det er moro med høner som legger egg i forskjellige farger. Eggene kommer i alle mulige farger, fra hvite, til blågrønne, til grønne, til lysebrune og mørkebrune. Variasjonen er fantastisk, og fargespekteret er imponerende å se på. Moro for hobbyhønsholderen og barn!

Renrasede høns kommer med en standard, og der er det enkelt å finne frem til en rase som passer deg og ditt ønske best. Finner du en seriøs oppdretter, er du også tryggere på å få de friske individene. Husk allikevel at selv om oppdretter gjør sitt ytterste, så er det fremdeles levende vesner som fortsatt kan bli syke. Det er ingen garanti, men sjansene er større for friske individer!

Det er også fint å merke seg hvilke raser som har god rugelyst og ikke. Skal du bare ha egg, kan stor rugelyst være et såre strev og irritasjonsmoment, men skal du avle frem kyllinger kan det lette arbeidet veldig hvis høna ruger frem selv eller i det minste er villig til å adoptere kyllinger fra maskin og ta seg av stellet helt selv.

Hvorfor vi valgte orpington

Orpington var den første rasen jeg landet på da jeg leste meg opp på internett. Vi skaffet oss en liten haug med gul orpingtonkyllinger, og falt veldig for rasen. Litt senere fikk vi noen rugeegg av dvergorpington og dvergmixer, og klekket ut de. I ettertid har vi også klekket ut brahma og australorp, og hatt et par wyandotter.

For oss var australorpen alt for på og kvikk. Med både brahma, wyandotte og orpington som er svært bedagelige høner uten særlig kamplyst, ble de raskt til “mobbeofre” for australorpene vi hadde. Australorpen er allikevel isolert sett en morsom og elegant rase som legger godt med egg! De er ikke kjent for å være svært rugelystne, men vi vil veldig gjerne ha raser som ruger.

Dvergmixene og dvergorpingtonene kom fra rugeegg vi fikk med da vi kjøpte en kanin. Dvergorpington er absolutt en rase som skal vurderes igjen senere. De er kvikke, snille, ivrige og lekne. Wyandott ble prøvd ut, og for oss minner de veldig om orpington i lynne, størrelse og væremåte, men vi opplevde ikke særlig stor rugelyst, sammenliknet med orpingtonhønene.

Brahma blir hakket for store for oss, og med noe mindre eggproduksjon enn orpington, samt mye mer mat og avføring, ble de også luket bort. De er nok allikevel de fineste av de alle, for der kommer det er stort hav av farger og mønstre. De er også svært snille og rolige.

For oss var orpington den ultimate rasen. Akkurat passe stor, god kjøttfylde og legger godt med egg. De er vennlige og rolige, og tåler småbarns noe røffe behandling. Også orpington kommer i ulike farger, men vi avler ikke på rene farger for utstilling. Vi synes det er moro med ulike farger, og øyet fryder seg over buketten av farger som spres utover plenen.