I år startet vi med å dyrke vår egen mat. Noen av plantene sådde vi selv fra frø, noen kjøpte vi som småplanter og en haug av småplanter fikk vi av noen bekjente fra Drammen.
Jeg vet ikke om vi var heldige eller uheldige med den intense varmen vi måtte kjempe oss igjennom denne sommeren. Uten så mye som en vanndråpe fra himmelen og med brennende sol som på sitt verste ble nærmere femti grader i solsteiken, ble noen av plantene våre svidd. Andre, slike som ruccolaen, vokste ut av proporsjoner.
Vi har gjort noen feil, og lært masse av de, men mest av alt sitter vi igjen med en enorm mestringsfølelse og enda mere kunnskap! Følelsen av å ha fått det til, selv i ekstremvarme og tørke, overgår det meste. Vi har dyrket frem poteter, squash, pyntegresskar, flere typer urter og masse tomater. Grønnsakene og urtene har hatt plasser i minidrivhus, pallekarmer, potter, terrakottapotter, bildekk, bøtter og rett i jorden. Vi har samlet bringebær til den store gullmedalje, og rabarbra har blitt brukt til både saft og syltetøy. Det er helt utrolig hvor mye spiselig man kan få fra et veldig lite område!
Sommeren har gått mot slutten, og fremover nå blir det å høste gresskar og de sene tomatene. Urtene skal tørkes og brukes til krydder gjennom gjennom vinteren, frø skal tørkes og brukes til våren igjen, og nytt minidrivhus skal i løpet av vinteren gjøres klar til de første varmende solstrålene som kommer neste år.
Vi har ikke all verdens med plass her vi bor nå, så graden av selvforsynt er heller liten. 
Men vi har hatt nok mat til å servere flere måltider utelukkende av ting fra egen hage (med unntak av stekefett og enkelte krydder så klart). Vi satt enda mer pris på måltidet vårt når vi visste arbeidet som har ligget bak. Å ha fulgt maten vår fra liten plante til ferdig grønnsak, og fra nyfødt kaninunge til lårstykke på tallerkenen. Man får en helt annen respekt for maten enn å bare plukke fra øverste hylle i butikken. Og det er først og fremst dette det handler om for oss. Gjøre det enkelt, men gjøre det i pakt med naturen, uten kunstige tilsetninger – og ikke minst ha førstehånds innblikk i dyrenes liv, så vi kan være helt sikre på at de lever godt, er lykkelige og har det bra.
FLYKRA 